Fashion & Beauty

Handlingen

Description
Handlingen
Published
of 4
All materials on our website are shared by users. If you have any questions about copyright issues, please report us to resolve them. We are always happy to assist you.
Related Documents
Share
Transcript
  Handlingen i Ondskapen  er lagt til Sverige på femtitallet. Filmen handler om en ung gutt som kjemper mot ondskapen  –  både utenfor og i seg selv. Gutten har en ond stefar og går på en skole der ondskapen råder. Under hele filmen er spørsmålet om gutten kan komme seg ut av ondskapen uten å ta i bruk vold og uten å slippe løs ondskapen som han har inne i seg. Dette er en sterk film. Allerede åpningsscenene viser voldscener, men samtidig dveles det ikke ved dem. Det sterkeste ved filmen er derimot inntrykket filmen gir av at ondskapen vokser seg sterkere og sterkere og at bare hovedpersonen er i stand til å stoppe den. Jo sterkere ondskapen blir, jo sterkere midler må også hovedpersonen ta i bruk for å møte den  –  og det er denne forventningen om et voldsomt oppgjør som gjør filmopplevelsen så nervebitende spennende. Handlingen  Hovedpersonen i filmen er sekstenårige Erik Ponti som har en stefar som regelmessig straffer ham med slag. På skolen slår Erik andre elever. Helt i begynnelsen av filmen blir han utvist av rektor som sier om ham at han er ondskapen! - ondskapen i sin reneste form! Men moren er glad i ham og sender ham til en internatskole for at han skal få gått ferdig realskolen og komme inn på gymnas etterpå. På internatskolen viser det seg at elevene selv har ansvaret for ro og orden. De kaller det "kameratoppdragelse", men dette betyr i praksis at de eldste gymnasiastene skal respekteres uten unntak og at de kan straffe de som er yngre etter eget ønske.  Avstraffelsene på skolen er i hovedsak av tre typer: Man slås i pannen med en kniv. Man blir stukket hull i hodet. Man blir banket opp av to gymnasiater. Likt for alle tre typer er at en enkeltperson uten å kunne forsvare seg blir avstraffet av større og eldre gutter foran øynene på alle de andre. Den som slår eldre elever, vil bli utvist, så det er vanskelig å sette seg opp mot systemet. Erik får seg en god venn i romkameraten og lesehesten Pierre, men fordi han ikke vil underordne seg de eldre elevene, blir han trakasert og forfulgt. Pierre advarer Erik mot å være så sta, og spår at det kommer til å straffe seg. De diskuterer om hvorvidt de kan vinne over undertrykkerne uten å ta i bruk vold, for Erik har ikke lyst til å bli utvist enda en gang. Pierre nevner hvordan Gandhi beseiret engelskmennene i India ved hjelp av ikke-volds metoder. De to lederne av elevrådet, Otto Silverhielm og Gustaf Dahlén, plager Erik daglig, og siden han ikke vil bli utvist, forsøker Erik å møte plageåndene med sin egen ikke-voldsmetode. Han provoserer Silverhielm til å gi ham bank. I spisesalen, foran alle elevene, blir Erik slått til blods så blodet spruter, men han holder seg på bena og til slutt må rektor gripe inn og be Silverhielm om å avslutte. Resten av elevene ser bestyrtet på en Silverhielm som tydelig har gått over streken. Men den bakvendte ydmykelsen hjelper ikke. Silverhielm og kameraten går først løs på Pierre og deretter samler de en gjeng som binder Erik fast i gresset om natten med tanke på å la ham fryse ihjel. Pierre holder ikke ut trakaseringen, og drar fra skolen. Da bestemmer Erik seg for å skifte taktikk. Han slipper løs ondskapen i seg selv. Å kjempe mot ondskapen  I filmen og boken er ondskapen et fenomen som gjennomsyrer hele samfunnet. Erik blir slått av stefaren, han sloss selv i skolen og når han kommer på internatskolen tvinges han til å velge mellom å bli undertrykt eller å gripe til vold. Det virker som om Erik er sterk nok til å stå  i mot presset om å bruke vold, og filmen (men boken i enda større grad) antyder at grunnen til at Erik er så sterk, er at faren har mishandlet han. Er det slik at mishandling gjør barn og unge sterke? Diskutér om dette er troverdig. Systematisk ondskap  Hvordan vil dere beskrive hvordan ondskapen er satt i system på internatskolen? Et viktig grep for dem som bestemmer, er at de plukker ut ett og ett menneske som får straff mens de andre skal se på og i enkelte tilfeller til og med gi uttrykk for at de synes at straffen er fortjent. Hva mener dere man kan gjøre for å bryte opp slike systemer? Vold og ikke-vold  I en nøkkelscene forteller Pierre om Gandhi som den som befridde hele India fra engelskmennene uten å ta i bruk vold. Erik stiller seg tvilende til at det hjelper å bare si fra at man ikke vil bli trakassert, men forsøker likevel å la være å bruke vold. Hvordan vil dere beskrive metoden han bruker innen han tar i bruk vold? Og hvordan vil dere beskrive metoden hans når han tar i bruk vold? Hva er resultatet av denne metoden, mener dere  –  for Erik selv, for de onde, for skolen og for faren? Er det en god metode? Gandhis ikke-vold  Filmens konklusjon må sies å være at vold og trusler fører frem til en slags fred. Siden Gandhi er nevnt i filmen, gir filmen inntrykk av at Gandhis metoder ikke kunne ført frem i dette tilfellet. Men filmen gir ingen innføring i Gandhis metoder og det er tvilsomt at Eriks ikke-vold er den samme som Gandhis ikke-vold. Sånn sett kan vi si at filmen er uredelig mot Gandhis konfliktfilosofi  –  uten å ta den på alvor, later den som om den motbeviser den. Filmen er i lys av dette voldspropaganda, og det er den ikke fordi den påstår at noen ganger er vold eneste løsning, men fordi den stiller alternativet i dårlig lys og lar være å ta det på alvor. Sett dere inn i Gandhis filosofi når det gjelder ikke-vold, og diskutér hva Gandhi ville ha gjort om han var Erik og hvordan resultatet da ville ha vært? Ondskapens retorikk  Filmen og boken tar opp problemet med ondskapen i verden. I dagens verdenspolitikk er ondskap et aktuelt ord. Særlig USAs president George W. Bush tar det ofte i bruk, som i uttrykket "ondskapens akse" om Irak, Iran og Nord-Korea. Den amerikanske regjeringen velger ofte ut statsoverhoder som onde - Libyas Gadhaffi, Irans Khomeini, Iraks Saddam Hussein. Ronald Reagan kalte i sin tid Sovjetunionen for "ondskapens imperie". Det å demonisere motstanderen er tydeligvis en del av krigsretorikken. Hvis denne filmen benytter seg av den samme retorikken, vil de gode være fremstilt som gode, rettferdige og uskyldige, mens de motstanderne er onde og umenneskelige. Undersøk filmen med dette for øye, både hva gjelder menneskeskildringene, hva bipersonenes handlinger får oss til å tenke om hovedpersonene og om filmen gir oss innblikk i grunnene til at situasjonen er blitt til en slags krigssituasjon? Litteratur og film   Ondskapen  er basert på en bok av Jan Guillou (Cappelen forlag, 1993), og Jan Guillou sier selv at boken bygger på hans egne erfaringer i oppveksten, både når det gjelder familieforholdene og skolen. Som en innledning til det å sammenligne film og bok, kan man i dette tilfellet ta utgangspunkt i det boken selv sier om filmer. I Jan Guillous bok er film og kino nevnt fire ganger. Her er sitatene:  "Skjønt på kino visste man alltid hvordan det sluttet. Den siden man selv holdt med vant alltid. Men i virkeligheten var det jo ikke slik, siden det hadde vært så nære på at han ble satt utenfor og mistet hele gjengen den ettermiddagen." (s. 13) "Den 6. november var været like perfekt som på film." (s. 40) "Utenfor gled det Sörmlandske landskapet forbi som i en film om to mennesker som møtes på et tog." (s. 60) "Erik så liksom på film hvordan han løftet spaden og deiset til skrått over øret og nakken på viseprefekten. Det ble samme dumpe lyd og samme følelse som når man slår en spade inn i en furustamme med tykk bark. I filmen falt viseprefekten bakover og til siden . De ødelagte brillene hvirvlet i luften. I det gapende såret i hodet skinte det hvitt fra underhudsfettet og skallebenet og blodet var på vei ut i en kraftig strøm; de første blodskvettene traff bakken omtrent samtidig med viseprefekten. Erik klemte om spaden med hendene og liksom famlet fremfor seg med blikket. I virkeligheten hadde han ikke rørt seg, ikke leet en finger. Han stod dørgende stille mens de flirende rådsmedlemmene ventet på at han skulle si noe. Han sa ingenting, han fikk ikke frem en lyd. Til slutt gikk de." (s. 120) Diskutér hva som menes med disse filmreferansene. Hvilket inntrykk gir de av filmer, og stemmer det? Forsøk deretter å bytte ut ordene "på kino" og "på film" med ordene "i bøker". Diskutér om dette gjør noen forskjell. Til slutt: I flere av disse eksemplene blir "på film" eller "på kino" satt opp i mot hvordan det er i virkeligheten. Kan man si at det er noen forskjell på hvordan film og bøker forholder seg til virkeligheten? Scener i bok og film  En vanlig uttalelse om fordelen med bøker er at leseren får lage seg sine egne bilder, mens filmer viser deg alle bildene. Men på den andre siden kan man si at filmer ber tilskueren om å skape en fortelling ut av bildene som den viser, mens bøker forteller historien selv. En forfatter forsøker derfor i hovedsak å skape sterke enkeltscener, mens det for filmskapere ofte er viktigere å holde tempoet oppe, slik at vi hele tiden lurer på hva som kommer til å hende (Legg f.eks. merke til hvor ofte filmen viser mennesker som løper!) Det er store forskjeller på fortellingen i boka og filmen "Ondskan". Filmskaperne velger bort mange av scenene og bytter rekkefølgen på dem fordi de i større grad er avhengig av utvikling og at det blir mer og mer spennende, mens det i en bok er vel så viktig at hver scene er godt beskrevet som at spenningskurven i filmen skal øke for hver scene. Scenerekkefølgen  Her er scenerekkefølgen i en del av romanen (side 196- 266): Erik slås til blods av Silverhielm  –  Erik og Pierre samtaler - Han feirer jul sammen med Pierre  –  Det er terrorbalanse på skolen i to måneder  –  Pierre blir banket opp i ruta  –  Erik legges ute for å fryse i hjel  –  Han reddes av sykesøsteren  –  Pierre skal brennmerkes av en sigarettsneip  –  Det blir vår, høst, jul  –  Han feirer jul sammen med Pierre  –  Pierre plages i månedsvis  –  Pierre har reist Her er scenerekkefølgen i samme del av filmen: Erik slås til blods av Silverhielm  –  Han vinner svømmekonkurransen  –  Han ferier jul hjemme hos stefaren og moren  –  Marja tør ikke ha mer med ham å gjøre  –  Julegave fra Pierre  –  Silverhielm plager Pierre  –  Razzia på rommet deres  –  Pierre skal brennmerkes av en sigarettsneip  –  Erik og Pierre samtaler  –  Pierre blir banket opp i ruta  –  Erik legges ute for å fryse i hjel  –  Han reddes av Marja  –  Pierre har reist.   Forsøk og diskutér hvorfor filmskaperne har satt scenene i denne rekkefølgen og hvorfor de har endret på en del av innholdet (som juleferiene og at det er Marja som redder Erik)? Synsvinkel  En annen forskjell mellom boken og filmen er fortelleformen. Boken er en 3. personsfortelling der synsvinkelen er Eriks (personal fortelleform). I boka fremstår Erik som en rasjonell person som har fullstendig oversikt over alle situasjoner. Han vet hva han bør gjøre  –  og han vet hva de andre kommer til å gjøre. Derfor overlever han alle vanskelige situasjoner. Filmens synsvinkel er vitnets. Tilskueren har tilgang til alt som skjer, men bare på det ytre planet. Vi vet ikke hva Erik tenker. De første syv minuttene av filmen går uten at Erik har sagt et eneste ord. Vi blir dermed vitne til det som skjer med ham uten at vi blir dratt med inn i hovedpersonens fortolkning av verden. Scenene som filmen viser, er videre stort sett scener der Erik enten blir gjort ting med eller der han ser andre bli gjort ting med. Det er svært sjelden at han gjør noe selv, bortsett fra å svømme. Kameraet er derfor i liten grad subjektivt, og det suggerer ikke tilskuerne til å handle med Erik. Ser vi med hans øyne, så er det andre som handler, ikke han selv. Det som gjør filmen så spennende er nettopp at vi blir betraktere som ikke gis noen informasjon om hva som kommer til å hende. De onde i filmen er umenneskelige og utøver en brå og uventet vold. Dette gjør oss som tilskuere ute av stand til å vite hva de kan finne på. Hovedpersonen fremstår som sterk og rolig uansett hva han blir utsatt for. Det at han har en venn og en kjæreste gjør dessuten at vi forstår at han er et godt menneske. Dette gjør at vi tilskuerne aksepterer behandlingen av ham. Vi vet hele tiden at han har kontroll. Tilskuerne blir derfor sittende i spenning mens de venter på at Erik skal få nok og det endelige, voldsomme oppgjøret finner sted. Analyse av scene  En scene som tydelig får fram forskjellen mellom bok og film, er den scenen der Erik blir slått til blods av Silverhielm (side 196-208) I boka har Erik allerede vist hvor effektivt han kan slåss ved å jule opp to eldre elever i ruta. Dette gjør det at han tar i mot juling på en slik suveren måte at han fremstår som totalt usårlig. I boka går det tydelig fram hvordan Erik planlegger selv det å få juling: "Erik søkte øyekontakt med Silverhielm samtidig som han konsentrerte seg om bildet av faren med hundepisken eller skohornet og han kjente hvordan musklene i lårene og magen spente seg enda mer. Han vred hoftene en tanke til siden for å være gardert mot et kne i underlivet. Slår han strake slag mot ansiktet gjelder det å dukke, ellers stå stille uansett hva som skjer, tenkte Erik og hørte allerede tankene som et ekko langt borte, som om de allerede var blitt tenkt av en annen person ved siden av ham." (s. 199) I boka avbrytes Silverhielms slåing av at rektor gir en kort ordre. I filmen roper Marja "Slutt!" - og rektor kommer gående Sammenlign gjerne måten bok og film forteller denne episoden. Diskutér inntrykket som filmen gir av styrkeforholdet mellom Erik og Silverhielm i denne scenen, og forsøk og husk hvordan filmen benyttet seg av innklipp av andre elever og Marja for at vi skal reagere på scenen som vitner.  
Search
Similar documents
Tags
We Need Your Support
Thank you for visiting our website and your interest in our free products and services. We are nonprofit website to share and download documents. To the running of this website, we need your help to support us.

Thanks to everyone for your continued support.

No, Thanks